Intervju med Oslo Voksenopplæring Rosenhof

14.februar. 2019

Ferdinand og Marlene var og besøkte Oslo Voksenopplæring Rosenhof. Der intervjuet de Lene Almqvist om deres rolle innen integrering. Her er intervjuet, svarene er ikke direkte sitert, men utelukkende basert på hennes svar. Vi har skrevet det så likt det hun fortalte som mulig, men tar forbehold for at vi kan ha oppfattet ting feil.

1. Hva er deres oppgave innen integrering?

Vår oppgave er å gi innvandrere grunnskole, i tillegg til språkundervisning i norsk. Alle i Norge har rett på grunnskole, uansett alder, så dette gis til flyktninger i ulike aldere på Rosenhof. Norsk-opplæringen tilbys ut ifra deres. De fokuserer på å ha en balanse mellom utdanning etter lærermålene, og undervisning i samfunnskunnskap. Samfunnskunnskapen kan være hvordan å betale regninger, og andre handlinger mange norske ser på som selvfølgelig.

2. Hvorfor er deres arbeid viktig?

Arbeidet er viktig av to grunner. Den ene er at språk er essensielt for å kunne ta en videre utdanning og å kunne jobbe. De som har en høy utdanning fra hjemlandet trenger å kunne språket for å utføre den utdannelsen de har i bunn. I tillegg er det viktig for at innvandrerne skal ha et sted å gå til, spesielt de som sliter med å bli integrert i samfunnet. Der møter de andre, og har en grunn til å stå opp hver dag.

3. Hva er de største utfordringen dere støter på?

Vi opplever at system er ikke optimalt. Systemet og undervisningen vi følger er til rettelagt for voksne nordmenn som har droppet ut. Men vi ser at flesteparten av de som går hos oss trenger en annen kunnskap. Mange av dem har familier og må kunne kontakte bank og andre tjenester som er nødvendig i samfunnet vårt. Mens i dag er det en fast læreplan, lik vår egen. Denne inneholder mindre relevant kunnskap om blant annet hvordan man tar del og ansvar i samfunnet. Det er dermed forbedrings potensiale som ikke politikerne kommenterer. Heldigvis jobbes det med å se på nye mer spesifikke læreplaner som tilrettelegger for en mer effektiv integrering. I tillegg opplever vi en mangel på ressurser.

4. Er det effektfullt for integreringen?

Ja, vi ser på jobben vår som veldig viktig, og også effektfullt. Fordi det er en plass hvor man får sosialisert seg og kommet ut. I tillegg til at de synes det er meningsfullt. Dette er viktig for de som har barn at foreldrene er en del av samfunnet. Fordi barna trenger foreldre som fungerer og samhandler med samfunnet.

Sport er for dyrt i Norge!

SIRS-ERASMUS+ prosjektet går blant annet ut på hvordan man kan integrere flytninger gjennom sport og aktiviteter. SIRS står for social integration through sports, altså sosial integrering gjennom sport. Sport er en god måte å integrere på, fordi det det går an å gjennomføre, uavhengig av hvor lagt man har kommet i språkundervisningen.

Sport og fritidsaktiviteter er i utgangspunktet positivt både for psykisk og fysisk helse, i tillegg til å skape relasjoner mellom unge. Problemet er at sportsaktiviteter er med på å skape sosiale forskjeller i Norge. Det skaper sosiale forskjeller, fordi sport i Norge blir dyrere og dyrere. Det holder ikke lenger å ha en foreldretrener og dekke utgiftene til utstyr og leie av hall gjennom dugnad. Nå skal alle ha de dyreste og fineste skoene, og dra på cuper og stevner til Sverige, Kroatia, Alpene og destinasjoner enda lenger unna. I tillegg er det flere og flere klubber som bytter ut utendørs styrke, med felles trening på treningsstudio. Med en årsavgift på opp til flere 1000 kroner, og medlemskap på treningsstudio til hundrevis av kroner i måneden blir et dyrt. 

For foreldre med flere barn blir dette enda dyrere, fordi de må betale en høy sum for hver av barna sine, for at de kan bedrive sport. Dette er et spesielt stort problem for innvandrere, fordi, ifølge SSB, tjener innvandrere gjennomsnittlig 77% av det en gjennomsnittlig nordmann tjener. Den høye summen man må ut med for å bedrive fritidsaktiviteter, gjør at mange barn blir meldt ut. Dette skaper klasseforskjeller! 

Vi i ERASMUS-gruppa på Elvebakken synes denne utviklingen er synd, siden vi synes alle bør ha muligheten til å delta på aktiviteter. Vi anbefaler alle å jobbe mot det økende pengepresset der man har muligheten. Barna kan bli like gode og glade i sin aktivitet, selv om de ikke har det dyreste utstyret eller drar på dyre treningsleirer til utlandet. Man bør heller ikke gå med på å melde barna på treningsstudio, da dette skaper et økonomisk press hos de andre på laget. Man trenger ikke bruke mye penger for at barna skal ha fritidsaktiviteter! 

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/zVBK/For-dyrt-a-drive-idrett

https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/lavere-inntekt-blant-innvandrere

https://www.nrk.no/rogaland/tusenvis-av-barn-utestengt-fra-idretten-_-blir-for-dyrt-1.14174413

OUR TRIP TO MARTINIQUE

In the beginning of 2019, we travelled to Martinique in the Caribbean.

Martinique is still a part of the republic of France. Each of us lived with a host family, with one student at our same age. Their English skills were simple. We experienced how it is to arrive at a new place without knowing the culture or language. We formed lasting relationships with our host siblings, and the other youths, thanks to what our project is about; Integration through sports. We arrived Tuesday 8th of January and

left Monday 15th of January.

We started every weekday with school at 7am, due to long school days and cooler weather before sunrise. We participated in some of the classes and held small presentation about Norway. On Wednesday, we tried scuba diving, we dived down to 6meters underneath water surface. It was spectacular and exotic. We all went back home to our host families at 17pm to

enjoy the evening with them. The next day we played cricket. Cricket is more common in Martinique compared to Norway, however it’s still a far cry from the island next to Martinique, St. Lucia, where cricket is a huge sport. We had the opportunity to play cricket with instructors and players from St. Lucia and Martinique. We all found it challenging, but experienced universal rules make it easier to communicate.

This is an observation we will use in our project.

On Friday we drove to the very north. We participated in something called canyoing, it is an activity where we followed a river in a canyon. The canyon where based in the middle of the island’s rainforest, it was an incredible experience. Afterwards, we went to the volcano we all enjoyed exploring the country at the same time we got to know the local youths.

One of the highlights was the cultural evening on Tuesday. We held a presentation about traditional clothing in Norway. The students from Martinique dressed up with traditional cloths from the colonisation in the e 17th century until today. They told us during the 60 only 10% of the population owned their own pair of shoes. We were all

interested learning from each other, and the evening ended with a lovely dinner with traditional food from Norway, St. Lucia and Martinique.

We spent the weekend with our host families. We all had our individual plans, like training, going to the beach and sightseeing. It was challenging, due to the language, however our journey has taught us much about different cultures and a better understanding.

On our last day, we went to the southern part. We sailed in a local boat from that specific area. The clue to make it stay stable was teamwork. It was fun and we all felt included due to the teamwork. We learned about the nature and the youth’s relation towards it. We are all looking forward to meeting some of them in May.